Beskrivelse
Kjernejournal er ei digital løysing for deling av helseopplysningane til pasientane på tvers av verksemder og nivå i helsevesenet.
I kjernejournalen til den enkelte er eit utval viktige opplysningar gjorde tilgjengelege for helsepersonell med tjenstleg behov, uavhengig av kvar pasienten tidlegare har fått helsehjelp. Dette bidreg til auka pasienttryggleik der helsepersonellet manglar oppdaterte opplysningar i eige journalsystem, også i pleie- og omsorgstenesta.
Gevinstar
Helsepersonell får tilgang til same informasjon:
I kjernejournalen til pasienten kan helsepersonell sjå dei same opplysningane uavhengig av om dei jobbar som fastlege, på sjukehus eller legevakt.
Avgrensar tilgang til sensitive opplysningar:
Person- og helseopplysningar som i dag blir delte ved utskrift av dokumentasjon som følgjer med pasienten eller som blir send på fax kan delast på ein sikrare måte via Kjernejournal. Det er berre helsepersonell ved tjenstleg behov som vil ha tilgang, dette avgrensar tilgang på sensitive opplysningar.
Meir tidseffektivt:
Helsepersonell vil spare tid på å innhente og kvalitetssikre opplysninger om pasienten.
Færre pasientskadar som følgje av uheldig bruk av legemiddel.
Viktige opplysningar følgjer pasienten:
Pasientar som blir følgde opp av helsepersonell i sjukeheimar og heimetenester har tryggleik for at viktige opplysningar om dei også blir delt med dei primære behandlarane deira.
Kor mykje kostar løsysinga?
Kommunar betaler ikkje direkte for tilgang til kjernejournal ettersom løysinga er ein del av Helsenettet som blir finansiert av staten via Norsk helsenett (NHN).
Kostandane kommunane må forventa å betala er knytt til driftsmessige kostnader etter å ha teke i bruk kjernejournal. Dette kan vera utgifter til tekniske vedlikehald eller modular, og dessutan bruk av interne ressursar til å formidla endringar i bruk og følgja opp uttak av gevinstar. Det vil også vera behov for å fornya Helseid-nøkkel og PKI-kort dersom det er dette kommunen har valt som e-ID.
Anslag utgifter i ein kommune:
| Hva | Type utgift | Estimat antall helsepersonell som skal ta i bruk e-ID / HelseID: ca 30 | Estimat antall helsepersonell som skal ta i bruk e-ID / HelseID: ca 100 | Estimat antall helsepersonell som skal ta i bruk e-ID / HelseID: ca 400 | ||
| Anskaffelse av e-ID nivå høyt Det er flere ulike alternativer for e-ID. Her estimert med bruk av PKI-kort og kortlesere som er det antatt dyreste alternativet. - PKI-kort estimert til 700 pr kort - Kortleser estimert til 500 pr leser | Kjøp av varer | kr 25 000 | kr 80 000 | kr 300 000 | ||
Planlegging og gjennomføring av innføringsaktiviteter i kommunen for HelseID og e-ID Estimert med bruk av PKI-kort Bruk av interne ressurser | Ressursbruk i timer | 50 | 100 | 300 | ||
| Teknisk bistand kjernejournal | Kjøp av varer | kr 15 000 | kr 20 000 | kr 40 000 | ||
| Hva | Type utgift | Kommentar | ||||
| Anskaffelse av modul for HelseID og kjernejournal | Kjøp av varer | Prosjektet anbefaler at man kontakter leverandøren om dette, eventuelt setter av en sum man erfaringsmessig har opplevd at ens leverandør tar for kjøp av andre moduler | ||||
Kva krevst av kommunen?
- Kommunen må vera medlem i Helsenettet
- Skal du ha tilgang til å se i Kjernejournal må du være autorisert helsepersonell med tjenstlig behov for å se dataene som er registrert der.
- Du må setja deg inn i Kjernejournalforskriften og stadfesta at du oppfyller krava for å kunna ha tilgang til data som er registrerte Kjernejournal.
- Fagsystemet som blir nytta i helseverksemda di må ha ein integrasjon mot Kjernejournal. Dei fleste vil vera lista opp i Leverandøroversikta. Finn du ikkje systemet ditt, må du avklara det med leverandøren din.